Hopp til innhold

Shoah (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shoah
Generell informasjon
GenreDokumentarfilm
Utgivelsesår1985
NasjonalitetFrankrike
Lengde540 min.
SpråkEngelsk, hebraisk, fransk, tysk
Bak kamera
RegiClaude Lanzmann Rediger dette på Wikidata
ManusClaude Lanzmann Rediger dette på Wikidata
TemaAndre verdenskrig, holocaust
Produsent(er)Claude Lanzmann
FotoWilliam Lubtchansky Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeRaul Hilberg, Claude Lanzmann, Jan Karski, Simon Srebnik, Mordechaï Podchlebnik, Rudolf Vrba Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
Distributør(er)New Yorker Films
Netflix
Premiere(r)1985
Eksterne lenker

Shoah er en 9 timer lang dokumentarfilm fransk regissert av Claude Lanzmann fra 1985 om holocaust, også kalt shoah. Selv om filmen vanligvis klassifiseres som en dokumentarfilm, anser regissøren den for å falle utenfor genren,[1], da den i motsetning til de fleste historiske dokumentarfilmer ikke inneholder rekonstruksjoner eller arkivmateriale. I stedet består den av intervjuer med mennesker som på en eller annen måte var involvert i holocaust. Filmen viser også reiser til forskjellige steder som blir omtalt i filmen.

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]

Selv om filmen er løst strukturert, er den først og fremst orientert mot fire emner: Chelmno, der gassbiler først ble brukt til å drepe jøder; dødsleirene Treblinka og Auschwitz, samt Warszawagettoen. Den tar for seg disse emnene ved hjelp av intervjuer med overlevende, vitner og gjerningsmenn. Seksjonen med Treblinka består av vitnemål fra Abraham Bomba som var barberer i leiren; Richard Glazar som var fange; og et sjeldent intervju med Franz Suchomel, en SS-offiser som arbeidet i leiren, og som i sitt intervju avslører detaljer om leirens gasskammer. Suchomel har tydeligvis sagt seg enig i å bidra anonymt med sin kunnskap, men blir i hemmelighet filmet i løpet av intervjuet. Det er også et bidrag fra Henrik Gawkowsky som førte et av togene som førte fanger til Treblinka, sterkt påvirket av vodka.

Delen som tar for seg Auschwitz, består av vitnemål fra Rudolf Vrba som unnslapp leiren rett før krigens slutt, og Filip Müller som arbeidet i et krematorium der det ble brent lik som kom rett fra gasskamrene. Det er også mange intervjuer med lokale polakker som daglig så tog ankomme dødsleiren fulle av mennesker og forlot den tomme; disse gjettet raskt skjebnen til passasjerene.

Szymon (Simon) Srebrnik overlevde såvidt utryddelsesleiren Kulmhof (polsk: Chełmno) og ble intervjuet av Lanzmann.

Chelmno-delen består av intervjuer med de to eneste jødene som overlevde leiren; Simon Srebrnik som forteller om hvordan han ble tvunget til å synge militære sanger for å underholde nazistene, og Mordechai Podchiebnick. Det er også et hemmelig intervju med Franz Schalling som var vakt i leiren.

Warszawagettoen blir tatt opp i slutten av filmen, og de opprørende forholdene der blir beskrevet av Jan Karski som arbeidet for den polske eksilregjeringen og Franz Grassler, en nazistisk administrator som under krigen gav ordre til de jødiske lederne i gettoen. Dokumentaren blir avsluttet med intervjuer med jødiske deltakere i gettooppstanden i Warszawa.

Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i Polen i mai 1943. Bildet viser tyske Waffen-SS-soldater, deriblant SS-rottenführer Josef Blösche (med MP18 bak til høyre), som jager ut jødiske barn og kvinner fra tilfluktsrommene. Hitler ville utrydde «den jødiske rasen» under dekke av kvalitativ befolkningspolitikk. Bildet, som er fra SS-Brigadeführer Stroops rapport til SS-sjefen Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Shoah is not a documentary." Lanzmann, C: "Seminar with Claude Lanzmann", Yale French Studies, 79:96, 1991

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]